17. mai-feiring i Hurrungane

17. mai feiring på fjellet, med flagg, kake og alt som hører til!

Fredag 15. mai 2009 kunne tolv personer med ski og store ryggsekker observeres på vei mot diverse oppmøtesteder i Oslo. Folk som så oss tenkte mest sannsynlig "Stakkars, det har klikka for dem!" men alle kom seg fram til avtalt møtested uten å bli lagt inn. Turen gikk via Gudbrandsdalen, og på Biri fikk vi den første bekreftelsen på at utsiktene til å finne skiføre fortsatt var gode; noen snøflekker kunne fortsatt observeres i Nordseter/Sjusjøen-området, og stemninga i bilen steig et par hakk! Første stopp var Lillehammer, og etter noen runder på Rema 1000 og en tur innom By the Way kunne vi fortsette. Videre oppover blei det stadig vanligere å se snødekte fjell, men det var langt mellom andre biler med ski på taket...

Vi ankom Turtagrø rundt midnatt, satte opp telta og krabba i soveposene fulle av forventninger til morgendagen, som skulle vise seg å bli riktig så fin! Frokosten bestod av svidd havregrøt (øvelse gjør mester; neste dag var den ikke svidd!), men med den fine utsikta og diverse garnityr glei den ned likevel. Turplaner blei lagt, niste blei smurt og sekker pakka og vi satte kursen mot Ringsdalen og Store Ringstind. Transportetappen inn dalen var lang, og vi tok lunsj før vi begynte på oppstigninga. Ti av tolv i turfølget besteg toppen og vi fikk tatt de obligatoriske bildene. Det var en del skavler øverst, noe kjørestilen nedover også bar preg av, men det bedra seg etter hvert. Alle kom seg ned på mer eller mindre anstendig vis, og undertegnede fikk tøyd noen grenser for hvor bratt det er mulig (og faktisk også gøy) å kjøre på ski! Etter hvert fikk vi samla troppene og kunne returnere til leiren, hvor det ble gjort klart for grilling. Noen av oss tok en velfortjent dusj, som sammen med tilgang på tørkerommet gjorde at campingavgifta til hotellet var verdt å betale! Rundt leirbålet blei det gitar, munnspill og sang, samt enkelte innslag fra Melodi Grand Prix!

På selve nasjonaldagen våkna vi til lyden av regn mot teltduken, men det ga seg da vi sto opp! Siden de fleste skulle kjøre tilbake til Oslo samme kveld, samt at alle helst burde komme seg på toppen denne dagen, måtte lengden på dagens tur tilpasses det. Valget falt på Steindalsnosi, som med sine 2025 moh tilfredsstilte kravet til høyde, samtidig som vi slapp unna med drøyt 700 høydemeter stigning. Vi hadde fått forsterkninger lørdag kveld, slik at turfølget nå talte 14 personer som marsjerte oppover med flagg av ulik størrelse festa til sekken. På toppen blei marsipankake forskriftsmessig tilberedt og fortært i liten kuling og med snø og is som ekstra garnityr! De som ikke har smakt det aner nok ikke hvor godt det er med kake oppe på en fjelltopp! Nasjonalsangen blei også sunget, men de færreste orka å ta av seg lua i den sure vinden.

Til tross for tidlig(?) start og "kort" tur, viste klokka (som vi for øvrig knapt hadde sett på i løpet av helga) ti på seks da vi pakka i bilene og var klare til å starte på den lange veien hjem. Vi tok oss tid til en middagsstopp, etterfulgt av den obligatoriske isen, i Lom, og fikk også med oss det lokale 17. mai-toget! Guttene i forsetet utfordra hverandre til isspisekonkurranse på veien hjem (dagens siste blei kjøpt på Statoil på Dal kl 2357!), mens jentene i baksetet satt såpass trangt at de fant det klokest å begrense kaloriinntaket! Til tross for moderat komfort var stemninga god på veien hjem også, og det var garantert ingen som angra på at de hadde dratt til fjells for å feire 17. mai! Det eneste minuset er at de av oss som helt siden påske har forsøkt å forsone oss med at skisesongen er slutt nå må starte hele forsoningsprosessen på nytt...